 |
| Kjellfrid Herredsvela-Ill |
Side 39
ØYNER
Lenge
så jeg øynene som vandret
Inn
i mørke kroker,
Inn
i kapellet,
Der
kistene var gjemt
Og
smykker var stablet i kasser,
Og
gullet fløt som minner
Fra
en nær fortid.
Blendet
av solen ble jeg sittende
På
steinen å speide
Etter
gjestene som kom og gikk,
Og
gråt seg i søvn om natten
Som
en renselse
Fra
ondskapen i verden
Med
uekte speil, og piler
Av
hat og misunnelse.
KOM
Kom
ikke lenger nå
Ut
på det ukjente havet,
På
glattisen, på broen som
Binder
glede og sorg.
Kom
ikke til samlingsplassen
Som
gir alle mennesker
Med
navn og nummer
Et
festmåltid på venterommet.
Kom
til utdelingen av medaljene
Og
hyll den ene som vant
Mens
de andre står lemlestet
Og
nakne i fangeburet.
LIDELSE
Vi
lir med dem som lir
Og
er bakbundet,
Uten
medhjelpere i kampen
Om
retten til arven og kirken
Som
er bygget av røttene
Som
fedrene har høstet.
Vi
lir og må kjempe for troen
Som
ondskapen ikke tåler,
Og
løfter blikket
Som
et barn mot en ny tid
Som
ruller frem i lyset, som solen
Og
månen, og tusen stjerner.
40
VIKTIG
Det
er viktig å bo på en øy
I
en periode, eller hele livet,
Så
vi kan bli kjent med oss selv
Som
en ringer i vannet,
Som
en som venter å komme til overflaten,
Og
kjenne havet der ute
Som
skummer bølgene og bryter murene
Som
advokater uten hjelm og dom.
Det
er viktig å kjenne biblioteket,
Og
se kornet mellom permene
Som
øyner av ømhet og varme,
Som
konsulenter for et nytt liv.
Det
er viktig å ha søsken på jord
Som
kan gi råd og trøst,
Og
hjelpe når byggeprosessen er i gang,
Og
kjenne vårluften sammen,
Og
vente, som barnet venter,
En
moden frukt.
UTSIKTEN
Bare
utsikten kan tenne lys.
Men
ingen kan leve av dette lyset
Uten
å se lyset i perspektiv.
Utsikten
er biter i speilet,
Ord
i alfabetet som sjelen former
Til
en krans av tid, et hjul som reiser
På
veien til fjerne riker og land.
Og
tiden blir klippet av i utsikten,
Mens
vi ligger og sover og drømmer
Og
sprenges av syner av en båt
Som
tar oss med over havet.
Bare
utsikten er en himmel uten natt og dag,
Der
vi ser alt som englene,
Sammen
med de som gikk foran
Med
hvite vingeslag, og viser vei til Soria Moria,
Som
en post for speidere og de hellige
Fra
ødemarken og landet som ble en oase
For
sjeler fra hele verden.
Der
høres sangen fra de forløste
Fra
Israels hus.
41
BILDER
Stryk
mine hår.
Bilder
og blomster er vekke.
Benken
i parken slitnes nå,
Og
jeg må kjempe med min tro,
Gå
etter tegn fra andre siden,
Minnes
de tolv som ble aleine igjen.
På
sporet finner jeg kirken
Og
rommet med tårer og navn,
Speil
etter tiden som var,
Evige
ansikt i henne
Som
gav oss et bilde i ham
Som
vekket oss nå.
Stryk
meg av kartet,
Og
se at det lyser i fred
Av
glade ansikter i verden
Som
kjempet og vant,
For
troen har seiret.
ORDENE
Ordene
svinger som klær i vinden
Og
danser omkring oss
En
midtvintersfest.
Og
fjellene danser med skyer og fugler
Og
løfter sin panne i hvitveis og lyng.
En
vårdrakt er fremme på bremmen.
En
stemme av edel krystall
Og
sirklende sang.
Og
her ville ordene ringe med bjeller
Mens
blomstene kryper og traller og ler,
Og
jeg går i blinde og tenker på henne
Mitt
hjerte har sviktet.
Og
tuntreet folder sine tynne fingre
Og
ber meg om nåde.
En
slekt er røtter fra adam og eva
Som
tiden vokter som ord av gull.
Og
der vil jeg bygge mitt kongerike
Og
blomstre som David
Etter
uår og krig.
42
BORTENFOR
Ser
ikke bortenfor min egen hage,
Ser
ikke bjelken, og fletter et hus.
Ser
ikke tårnet som speider i vinden,
Glemmer
ordene som fosser frem.
Bortenfor
alt er en huskvern som maler,
Og
lyset er tent i en klostergård.
Der
fikk jeg hvile og lys for natten,
Og
der fikk jeg brødet som gav meg fred.
GLEDEN
Gleden
kommer som en trofast gjest,
Som
et yndet brev i posten,
Som
en kilde til lys og varme,
En
gyllen soloppgang.
Gleden
er i mine hender, og i mitt hjerte
Fra
dag til dag, og flyter over
I
alt jeg rører, i sang og tale
Som
blomsterfrø.
Ja,
gleden strømmer som vann i fjellet,
Og løfter
sinnet, og gir meg fred.
Ja,
gledesbudet skal alltid lyde
Fra
små og svake i evighet.
BREV
Så
mange brev er sendt, så mange tanker.
Alt
er skrevet. Hver en tåre,
Latter,
solskinn gjennom mørket,
Ord
som lyser kjærlighet.
Brevet
er vi alle, du. Og jeg skal se deg
Som
en engel. Hver en tanke kommer frem
Der
vårt hjerte fører troen, håpet. Alt som ånder
Roper
Herre, se meg nå,
Jeg
er en lyssti, kilde til en vakker dag.
Ansikt
lyser, ansikt speiler: gater, åser,
Alt
som lever. Der er spennet til en annen,
Som
er venn, et under, nærhet,
Øyner
over alle fjell.
43
GJEST
Gjestene
kommer i store skarer.
De
kommer som gjester til ditt hus.
Jeg
er gjest, og sitter på trappen.
Snart
ringer klokkene, og porten åpnes
Og
kongen kommer ut.
Gjestene
kommer fra nord og sør
Til
en samlingsfest.
Jeg
snakker med noen,
Og
løfter et beger.
Velsignet
er du.
NÆR
Vi
står nær hverandre,
Ansikt
til ansikt i all slags vær,
Og
er åpne for stillheten som kommer.
Bare
nærhet er ingen glede
Uten
å kjenne varmen og se lyset
Og
løftes i flokk til den store reisen.
LYS
Fra
byen kommer lys. Og fra hvert søsken på jord
Skinner
øyner med bilder fra en annen verden
Som
åpner veier over havet.
Og
på rekke og rad står engler i kor
Og
ønsker velkommen den store dagen
Da
alt skal skje, og jordspeilet brytes i biter.
Og
lyset kommer fra soløyet ditt
Og
hilser den høye med trompet og dikt,
Mens
bølgene skummer på havet.
Fra
fjell og fjord, fra hver minste grend
Stråler
lyset frem som en mektig stjerne fra nord
Som
peker opp mot Jerusalem som lyser av lys.
HELG
Det
mørkner mot kveld, det klarner mot dag,
Og
fuglene kvitrer igjen.
Og
søndag er høytid, og klokkene kaller
Søsken
fra alle riker og land
Som
løfter sine hender til jubel
For
han som er lyset, og bror og venn.
44
TRETT
Trett
av dagene som dro forbi,
Trett
av løpet over store vidder.
Trette
hender slår seg til ro
Og
føttene stivner.
Trett
etter arbeidsdagen som svant
Inn
i en skyblå himmel.
Trett
som i stillhetens lyse dal
Der
søsken synger og smiler.
Trett
av ord som brød og mat
For
vandringsmannen som søker
Lykke
i drømmen å komme hjem
Til
kjærligheten som venter.
HØR
Fra
Afrika høres et mektig kor.
Syng
hele jorden av glede.
Hør
hvor de hilser og traller og ler
Så
fikentrærne svaier og disser.
Ja,
hør hvert et barn som jubler i kor
Og
synger sin jubel for livet.
Hør
hele jorden med hjerte og sjel
En
gospel for visdom og lyset.
ET
BILDE
Mitt
eget navn på en vegg,
Et
ansikt i ramme, alene.
Et
bilde, et lys som opplyser alt
Og
synger i rommet som lever.
Ja,
alt er et bilde for øynet som ser,
For
den som kan se i blinde.
Mitt
navn er et ord fra en vind fra vest.
Fra
Israel roper en kvinne.
45
HUSET
Kledd
i bestefarkåpe
I
den store frukthagen
Ligger
barnet og sover.
Temperaturen
er null
Og
fuglene tier.
Huset
klamrer seg fast
Som
et tørkestativ i vinden.
En
eldes og råtner
Mens
andre må våke og be
For
hjertet som banker.
Huset
er gull
For
de som kan finne et hjem
Under
samme tak.
Avsagd
er greina som var
Et
feste for nye slekter
Som
vinker til oss.
GRUNT
VANN
En
går til grunne, og andre
Stiger
som trær mot sky.
En
mening for alle
Som
kommer svømmende, løpende
Nedover,
bortover, langs
Den
blaute myra
Der
hesten måtte gå til hvile
Som
en konge.
Og
graset vokser vilt rundt alle og alt
Som
lever og kjenner varmen
Fra
sola som skinner
Og
sanker vann i tønner og kar,
Så
regnet kan komme igjen
Over
jorden som tørker
Og
lider som barn
Av
mangel på ekte kjærlighet.
Og
kilden er borte for øynene våre
Som
ikke forstår, og ikke hører
Ordet
som roper i fjellet
Der Lasarus gikk for å se fossen som stupteInn i vår hage, hjerte og sjel.
 |
| Gammel bebyggelse på Storhaug/Stavanger-ill |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar