 |
| Gamle hus-Ill1 |
Side 2
TA MEG MED
Ta meg med til et gammelt hus
Hvor jeg kan hvile i fred
Mellom gamle vegger
Med ord i hvert rom,
Med sjel som knitrer i vinden
Og forkynner det daglige brød.
Ta meg med til stranden
Hvor bølgene slår
Og forteller historien
Om de som aldri kom hjem.
Ta meg med til fjellet
Med utsikt til alt som skjer
I en verden som sviver og sviver
På lette luftskåler døgnet rundt
Til alle ord er spunnet sammen
Til en hellig, alminnelig vev.
ORDENE
Når ordene dukker opp
Og begynner å ta form i valsen
Som kjennes trygg og god,
Er jeg et annet sted
Og plukker blåveis og konvaller til et bryllup
For en ny generasjon gjester.
Jeg går inn i salen
Og skal fremføre et dikt
Med halve tanker fra den ene siden
Til innvielsen er ferdig, og vi kan gå ut i solen
Påkledd av mange ord og farger
Som griper fatt i oss som små barn,
Og løfter oss til taket av gamle hus,
Mens gamle damer flyr i vinden.
Jeg drømmer å ta ordene med
Til en annen våken tilværelse
Med kronblad og gullskåler
Duket med silke til fest
For solen som kommer tilbake
Og gir sine ord i lyset av et nytt kapittel
Etter nederlaget, der ordene strandet
Og ble til et hellig folk
For hele den vide verden.
LIVET
Om du bader eller går ute i regnet
Oppdager du snart elementene
Som river i oss
Og vil ta varmen bort fra kroppen
Mens hjertet slår
Og munnen siger i dype spor.
Jeg bader i tjernet fra gamle dager
Og plasker som barnet
For å skape liv og røre for fisken
Og de andre som ser
Bladene som skjelver og huden
Som søker varme
Og kysser vannet i sjøen
Som korall fra opphavet
Som lever på nåde.
URETTEN
Uretten i verden er til å gremmes over
Og alt øynene ser er ikke bra,
Men hva kan en gjøre mot djevelen
Som kysser uretten og vil ha mer av kaka?
Vi har bare å forkynne kjærligheten
I en hatefull verden
For å holde oss selv på skinner og hjul,
Så vi kan gå frem med glede
Over det som er vunnet.
Noen samfunn har en massiv skare som
Teller bomber som andre teller blomster,
Og kysser barnet før det smeller
Og river seg i håret over martyriet
Som pågår, og som lederne krever
Som en blodstrøm i gyllen åkerjord.
Hvor går vi? spør jeg, når krigen rase
Og de som vet lukker munn og hjerte,
Og øynene er dekket med tjære og bek
Så alt synes som beruset fra underverden,
Smykket med ondskapens piler
Som plyndrer landet og tar liv
Som grådige ulver.
UTEN GRENSER
Kjærligheten er uten grenser,
Og jeg drømmer at jeg har truffet deg,
Og at livet begynner på nytt,
Med utsikt mot et uendelig mål.
Jeg drømmer om barndommen
Og fisketurene, linerlen og svalene,
Før den ene dukker opp ved stranden
Og gir meg håp uten grenser.
Uten grenser drømmer jeg
Og beveger meg over alt i lykke
Og kjærlighet til den ene som kom
Med begjær og sørgmodig lengsel.
Murene skulle rives ned, og grensene sprenges,
Før høsten, og den ene kunne innta podiet
Med fire kyllinger uten fedreland,
Med vinger som englene.
TID
I denne tiden kjemper alle,
Hver for seg, som galne
For å ligge tett sammen, og kjenne
Varme strømninger fra havet
I kalde vinternetter.
Vi kjemper mot hverandre
For å komme frem til tegnebrettet,
Og står der som et bilde på tiden
Som raser imot oss.
Vi kjemper om natten, og om dagen,
For ikke å bli revet med av vinden,
Som motvekt mot kreftene som herjer
Og legger beslag på landet.
Vi kjemper for pusterom og klare lys
Som krysser grenser
Og finner den ene på veien
Som en drivende sky på himmelen
Eller som en stjerne i gull.
Vi kjemper med nattlamper
Og forsvarer våre innerste tanker
Og ord som bobler frem fra glemselen
Ferdige til å gå i land, der de vergeløse møtes
For å bygge en ny kirke på jord
Under samme tak.
Å ELSKE
Å elske hverandre skaper forvirring.
Og noen søker tilflukt i gamle hus.
Noen hater sin neste og dreper med ord,
Dreper av mangel på kjærlighet.
Å leve i nærhet til kilden
Fører til stadig å elske livet, elske hverandre
Så vi ikke blir avstumpet,
Så vi ikke mister fotfeste
Og går under.
Å elske fører til at vi overlever,
Og blir i verden som uskyldige maur
Som jobber hele tiden
Mot målet som lyser
Og gir kraft.
GLAD
Jeg er så glad i deg
At jeg har ikke mer å si.
Ordene smuldrer
Og gleden blir igjen som et minne
Som redder verden.
Jeg er så glad i hele deg,
Akkurat slik som du er.
Du er så vakker som rent vann,
Som en himmelfugl
Omkranset av lys.
Du er som hjertet i livet mitt,
Som en pulsåre
Som skriver vakre ord hver dag
Inn i mitt nakne sinn.
Du fyller meg med glede og nysgjerrighet,
Og drar meg i sorg og motgang
Som en mektig gud.
Jeg er så gald i deg,
Og elsker deg over alt på jord,
Ennå jeg ikke når deg,
Eller strekker til.
Likevel er jeg så glad i deg
At ordene blir borte
I øynene dine, i ansiktet
Som beveger mitt hjerte til trengsel.
PUST
Jeg puster, og du puster.
Sammen puster vi
Og holder døden for narr.
Pust hele tiden.
Pust når du kommer
Og når du går.
Pust er den daglige drift
Som får himmelen nær
Og korter reisen til et pust.
Jeg puster, puster.
Det er mitt bidrag til jorden,
Som tar meg med
Som en levende fugl i rommet.
Jeg lever, og kan puste
Så landskapet blomstrer,
Og drømmene åpner dører
For fremtid og håp
I gamle hus med sjel.
Å LEVE
Er det mening å leve
Uten å ha en mening med livet,
Et håp som vokser
Og vider seg ut som et hav?
Å leve er fremdeles et mirakel
Mellom fjell og fjord,
Under hengende stjerner
Som setter spor i en usynlig verden.
Og her bor vi, som fremdeles lever
Og kysser støvet,
Og har munnen full av ord
Vi aldri får sagt.
Å leve hører sammen med øyner
Som snakker tankene
Og gir seg til kjenne
Som en venn og elsker i livet.
Vi tar med oss alt der vi går,
Og fylles av kjærlighet
På veien til forvandlingen
I de levendes land.
KNUST GLASS
Å ødelegge et godt forhold
Er som knust glass i huset
Som kanskje aldri blir reparert.
Å overleve med knust glass
I marg og bein
Er som å ha en alvorlig sykdom.
Om noen vil bevare oss friske
Må det være av kjærlighet,
For gamle hus er trekkfulle.
Vi har bare hverandre i verden
Som bygningsmateriale,
Og forfaller som gamle hus.
Når gravemaskinen kommer
Er det lett å ødelegge
Et forhold av enkle glassvegger.
NÆRHET
Når en er nær nok
Skriver en ikke dikt, men puster for to
Og rekker ut hånden til kjærtegn,
Og gjør seg ubeskrivelig vakker
I opplevelsen av hverandre
Som bader i levende skåler.
Nærhet fyller rommet med druesaft
Som holder varmen, som kjærtegner hverandre
Og skriver nye opplevelser natt og dag
Når en er i nærheten,
Og blodet går hurtig i årene
Som en svømmer på vei til pallen.
ROM
Vi har alle rom til å tenke fritt,
Og noen ganger blir det rommet større,
Og nye rom kommer til
Så vi kan tenke på fjerne land og kyster
Og rom høyere enn hus.
Jeg tenker rom som mennesker jeg har møtt,
Og møter dem stadig i hodet mitt,
Og føler nærhet og avstand som en melodi
Som oppstår når sjøen ruller
Og blodet sprenger i årene.
JEG DRØMMER
Jeg drømmer livet, at jeg har funnet den rette,
At vi elsker hverandre hver dag,
Og alle dager og netter som kommer
Inn gjennom vinduet.
Jeg drømmer at alle dager ikke er like,
Men at du er den samme
Og elsker meg som den jeg er,
Som en drøm i kjærlighet og vennskap,
Innviet til et hellig forhold.
Jeg drømmer fremdeles om hverandres nærhet og varme,
Om ilden som aldri slokner, om stearinen
Som alltid er myk og vakker.
Jeg drømmer, og kan fortsette med det mens dagene går,
Og det er umulig å finne tilbake til ungdommens tid
Med alle vidunderlige opplevelser og relasjoner.
Jeg drømmer om den ene som aldri dør,
Som er ved min side, og puster liv og lys inn i min verden,
Og holder meg i hånden når jeg skriver Din for alltid.
Jeg elsker deg som mitt eget landskap, høyere enn alt.
DEN GANGEN
Den gangen fant jeg ikke ord,
Mens vinden blåste og bølgene raste mot land.
Jeg fant ikke de rette ordene, og ble sløv
Som en gammel ljå.
Mens åkeren var moden kunne jeg ikke finne ord
Som bar meg over elven, som gav meg
De rette signaler, som fikk livet til å blomstre.
Den gangen var jeg omsvermet og varm,
Men uten briller, uten ord fra brønnen
Som holder lengselen som et maleri av Munch
Høyere enn drømmen.
Jeg banket på, men der var ingen hjemme.
Lykken var på andre siden. Glasset var knust.
Etter mange år med feber ble jeg igjen
Som klirrende malm, fastbundet som en hund.
Fortvilelsen hviler i kropp og sjel.
Staffeliet er brent. Jeg er naken, uten ord
Etter orkesterstormen, og må gå til sengs alene,
Som en utbrent reiseradio,
Som en anklaget og døende blomst.
DU FINNES
Du finnes kanskje på en øy,
Hos fiskerne, ned hos krabbene?
Kanskje er du hos dykkerne
Kanskje er du hos dykkerne
Ved storhavet, der sjøgress er en drøm?
Du finnes i erindringen,
Og er ikke langt borte.
Jeg tror at du finnes, og er ganske nær
En dag i april,
Når teppet blir skjøvet til side
Og alt blir åpenbart.
Du finnes kanskje i badekaret til en kelner,
Til en prins eller konge,
Med skum over alle former og dybder,
Mens pyramidene soler seg i glansen
Av gylne trær.
INGENTING ER FJERNT
Jeg leter i skuffer og skap,
Og hører ordene som hjelpeløse stemmer,
Som bilder uten feste.
Ingenting er fjernt i erindringen,
Som holder oss våkne
Til å se klart, uten briller.
Jeg leter etter landskaper og mennesker
Som er blitt borte med tiden,
Og føler meg ensom og forlatt.
Men erindringen tar meg med
Til Blomsterdalen,
Der barna stimler sammen
Og synger med et orkester fra Os
Med lys i øynene
Som sprer seg til hele verden.
De hjelpeløse ordene har funnet hjem,
Og lokker våre hjerter
Til å gløde som solen, og stråle
Med følelse og liv
Som budbringere langs veien
Til Paradis.
GRÅTT HÅR
Grå hår kommer helst om høsten
Og adskiller seg fra resten
Som overskrifter
Eller anonyme brev.
Under de grå hår hviler mange år
I tro og tvil langs veien
Som en gang var en dans.
I denne sønderrevne verden
Kan grå hår bety en forskjell,
Og hukommelsen er ikke å forakte.
Grått hår på bussen
Forteller om tiden som flyr,
Om skyer under stødige vinger
Som seiler natt og dag
Over store osean.
VIND
Den som kunne høre vinden
Som en stemme fra andre siden,
Kunne bli en vis mann eller kvinne.
Vinden har et eget språk
Folk knapt legger merke til,
Og ikke mange vet hvor mange mil
Vinden reiser.
Gjennom veggen hører jeg vinden suse
Fra fjerne kyster,
Og barn skriker i husnovene
Som i redsel.
Vinden feier for dørene, og går gjennom skogen
Til en annen verden med søt musikk
Og bananer og druer.
Kanskje vinden kunne kaste huset i været
Og samle alle delene til et puslespill,
Så vi kunne lære se
Detaljene i en vakker verden
Som snurrer rundt
Så vi må undres så lenge vi lever
Over vårt umistelige herberge.
JEG ER
Midt mellom blomster og mose
Er jeg som et tre med greiner og røtter
Dype som kilden.
Jeg er, og har kontakt med noe der nede,
Der ute i det fri, der fremtiden baker
Smultringer for meg og deg.
Jeg skriver, og elsker ordene som renner
Inn og ut gjennom vegger og tak
Og tar meg ved roret.
Jeg er alene, og du sitter ved siden av meg
Som alltid før, så nær som mitt eget
Hjerte mellom alle former
Som gleder meg.
Jeg er fremdeles, og rekker ut hånden
Til et stevnemøte tidlig på våren
Før snøen er smeltet.
Jeg er glad for å møte deg igjen med løftet hode
Og med et smil som smelter is
Og forvandler landskapet
Til en ny dag.
DRØM
Jeg drømmer at trærne mister bladene
Jeg drømmer at trærne mister bladene
Og folk begynner å fryse,
At gamle hus knekker sammen
Av jordskjelv.
Jeg drømmer om gatene som mister feste
Og renner i havet,
Mens gateselgerne svømmer i blinde
Til langt på natt.
Jeg drømmer et landskap fylt med druer
Og fersken, plommer og dadler
Til alle som vil ha.
Jeg snakker meg bort til hagen
Som beveger og favner alle som en mor
Favner sine barn i kjærlighet.
Jeg drømmer om å gi tid og krefter
Til et sykehus som redder liv
Og helbreder med hellig ånd.
Jeg drømmer om landet bak alle fjell
Hvor englene puster ved siden av
Alle barna som ble tatt bort.
DIKT
Hvilken mening er det å dikte
Hvilken mening er det å dikte
Urgamle ord av støvet?
Som en mor kommer tilbake
Etter sengeleie,
Er ordene friske bær i munnen
Hos den som synger
Liv i skogen.
Å dikte er å hamre seg ut av
berget
Med det vakreste,
Som bokblad av vår.
Urgamle ord kan få liv
Når en ønsker det strekt nok.
Og lyset skinner i mørket
For den som ser.
TOMHET
La ikke tomheten prege livet ditt.
La ikke tomheten prege livet ditt.
Se, dagene er fylt med lys.
La øynene tale de gylne ord.
La hjerte smelte is.
Da vil dagene bli forvandlet
Til en ny vår.
Tomheten er som et postkort
Uten avsender.
La det fly.
La dagene fylles med glede og
fred,
Så du kan smile og synge igjen
Som barnet ditt.
PLUKKE BLOMSTER
Frihet er å gripe ordet
Som spørsmål eller svar.
Frihet er å plukke blomster i
landskapet.
Det er tro i kjærlighet.
I stillheten er frihet en klang
Som gjentar seg,
Likesom blomstene på epletreet.
Se, ordene begynner på nytt
Som en erindring, et bilde
Fra det nære til det fjerne,
Fra vårt hjerte til en engel der
ute.
Å plukke blomster på himmelen,
Er å elske Gud.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar