GAMLE HUS, GAMLE DAMER av Sigve Lauvaas * Side 21-30 (Bok 14-2012)

Gamle hus-Ill4

Side 21 

REISE

Den som reiser stemmer gitaren,

Forteller med sine føtter.

Livet blir skrevet ned hver dag

Og natten gjennom rommet.

Vi reiser fra øy til øy, reiser oppover fjellet

Til skyer og spir høyere enn hus.

Vi reiser med list og åpent

Så hvem som vil kan se våre fotsåler i sanden.

Vi reiser i bøker og drømmer, på kameler,

I eventyr på land og hav.

Vår stemme blir til en sang

Som fyller gapet mellom himmel og jord.

Vi er alltid på reise, på en farlig ferd,

Og hører vår egen stemme på stien.

Vi er sammen i et kor om å fylle krateret,

Og bygger en ny verden i kjærlighet.

GLØD

Jeg gløder, og er urolig

For frøposen, urolig for ordene.

Ånden i fjellet taler.

Jeg hører stemme og musikk

I et svalt rom ved havet.

Det gløder i mitt hjerte,

Og jeg tar det første steget

Inn i en ny tid, inn i rommet

Med de kostelige bildene.

Jeg gløder som en ildflue

Og varmer mine søsken.

Og havet stiger

Og fiskene kommer på land

Som vennlige hender.

I gløden av et menneske

Blir en ny tid skapt.

I bildet av den ene ble barnet

En ny skapning

Og himmelen møteplass

For de hellige.

Og englene gløder i oss

På veien til Jerusalem,

Og lyset blir en vei

Som gir kraft og visdom.                  

Gløden er Guds kjærlighet

Som får isen til å smelte,

Og gir frukt i tusen fold.

22

TID IGJEN

Det er ennå tid igjen,

Til å bære meg over jorden,

Hjelpe meg til åkeren

Som er gul og moden,

Med toner av harpe og cello.

Kraften kommer med tiden,

Og vi sår tid inn i rommet

Som korn for en ny høst.

Det spirer og gror,

Og tiden bøyes som strå.

Og menneskene bøyes

I livets jag og strev.

NED

Jeg legger meg ned

For å ta tiden inn i sjelen,

Og griper med alt jeg har

Den hjemkomne sangeren.

Jeg lengter etter ordene

Som kommer imot meg som barn

Og roper navnet.

Jeg lengter etter kraften

Som skjuler seg i lyset og rommet

Til de hellige.

Prestene bøyer seg ned,

Og skjelver og kryper av skrekk

Når ånden taler.

Ned til mitt fjell vil jeg vandre,

Sier englene.

Ned til jorden vil vi bygge en sti

Som åpner kontakten

Til den andre siden.

Jeg møter søster og bror,

Og ser lyset stiger fra de levende

Som et skjold og en glorie.

Jeg roper mine kjære i måneskinnet,

Og får svar fra stemmer

Som strømmer inn i teltet.

Og jeg kan favne min elskede

Som en evig brud.

  

23 

DU FINNES

Mine ører flyr.

Jeg leter etter din stemme.

Mine ører er over alt, høyt og lavt.

Jeg flyr med mektige vinger,

Og ruver som vinden.

Jeg leter etter din tronstol,

Og skriver poesi på veien

Med en splintret sjel.

Hvor er monarken i min verden?

Min utstrakte arm leter.

Min ånd leter.

Jeg vet at du finnes,

Og lyset fra ditt ansikt møter meg

I drømmer og syner.

Du er grunnvollen for mine føtter,

Og mitt liv bygger på din stamme.

Røttene dine er dype

Og når meg med tårer og bønner.

Du er i mine lemmer hver dag,

Og samler meg til festmåltid

I det gamle huset

Ditt ansikt er som speil

Fra urgammel tid.

Du er en fyrstelig bolig,

Et rom med forventning og håp.

Dine drueklaser flyter over

Og løfter meg til Paradis.

KUNST

Sann er den kunst

Som bærer barnet over vannet

Og retter bønner mot Gud

Med takkesang og jubel,

For livets frukt, og visdommen

I de hellige spor.

Barnet fødes og bærer ordet i sitt hjerte

Som en musikkflom, et maleri,

Den høyeste kunst av kjærlighet

Som er åpenbart i lyset,

Som lever og hilser oss alle

Med glede og håp.

Barnet har sitt avtrykk i kunsten

Som blir fullbåret og signert

Ved fødselen, og hver dag

Som venter og lyser

Mot evighetens høyborg

Med gylne rom.

24

RIVE

Ordene legger seg ned for vår fot

Og viser seg fram med ånde og fryd.

Som en gave gir de oss alt

Vi kan tenke og drømme og se

Med et kjærlig øye.

Ordene kappes å komme oss nær

Og viser oss alt.

De kler seg i gull, så vårt øye blir vått,

Og gir oss et svar vi kan rive ut

Og kjenne og smake

Som frukt fra en kjærlig Gud.

Ordene vokter vår fot

Natt og dag, til ensomheten

Vugger oss inn i søvn,

Og pakker oss inn i et sjal

Til den siste reis.

TAKK

Takk for ordene, språket,

Hvert glødende lys, hver stemme

I fjellet og dalen.

Takk for den glede jeg fikk av ditt ord

Som gjenskapte meg

Og forvandlet mitt sinn

Til en lysende stjerne,

En hellig bror.

Takk for språket som gir, og gir

Hver dag, hver natt, så lenge

Tiden får bli i rommet.

Og kanskje er språket et evig symbol,

Som englene kan,

En gåte fra opphavet, levende

Som et evig hjerte,

Som skapelsen.

Takk for brødre og søstre, venner og alt

Som leker i minner og dikt.

Takk for det såkorn du oss gav,

Det smykke av lys som aldri forgår,

Som bretter seg ut

Som et hellig språk for slekt og folk

Fra sør og nord,

Og den navnløse bror i himmelsky,

Vårt evige hus og borg:

Det nye Jerusalem.

25 

KRAFT

Kraften vi fikk

Skal vi bære med oss

Inn i hus og hage.

Den skal følge våre barn

I ord og handling over alt

Der lyset skinner på kloden.

Kraften som ligger i spiren

Skal vokse til åker og eng

Og gi oss en tone av høytid

Som vekker vår sjel

Til undring og visdom

I lyset fra kilden.

Kraften er livet, en bolig

For millioner på flukt.

Alt som ble sådd skal høstes

I tusen fold. Og kornet

Skal modnes som barnet

Og slukke vår tørst.

SØSTER

Vår søster, lyset,

Ser inn i vårt mørke rom,

Og gir oss et våkent øye

For alt som er godt og pent.

Lyset gir form og farge

Og åpner for vakker musikk.

Lyden skaper nærvær

Og holder oss ganske tett.

Vår søster ber om å filme

Vårt ansikt, og tankevev.

Alt som er til der inne

Skal lyse av ånd.

SALVE

Du skal salve barnet med kjærlighet

Fra første stund i livet,

Og gi melk av englenes gullbeger

Til evig fuglesang.

Du skal leke og drømme med barnet

Så lenge dagen lyser,

Og samle honning i skålen, og brød

Til den siste reisen.   

26 

DRØMMER

Jeg drømmer å se meg selv

I et gammelt hus

Med bilder av alle forfedre og mødre

Som forteller om slekten.

Jeg drømmer om å være våken

Til den daglige undervisning

Under solens skarpe blikk,

Med et hjerte som er åpent

For ånd og kjærlighet.

Jeg drømmer om å være nær naturens elementer

Så jeg kan forstå sammenhengen

Og kan kommunisere glede og visdom

Inn i mitt nye univers.

ORDENE

Jeg sover med ordene,

Og våkner med nakne ord som svever i rommet

Som luftbobler og blir borte

Før jeg har kledd meg for dagens gjerninger.

Ordene skjærer inn fra horisonten

Og kommer i vinkel, stuper inn som fugler

Og lander eller letter for en ny runde.

Jeg blir fasinert av ordene som kan være fjerne

Og nære på samme tid, og borer seg inn i sjelen

Som et stempel og veiviser.

Jeg tar ordene med meg i livet

Som nistepakke for sjelen. Og ånden blomstrer i ord

Som er synlige, som lyser og danser

Og griper oss som tanker, drømmer og syner.

Jeg kler deg med ord, sier vinden,

Og du vil bli som en fugl igjen, og reise til fjellet

Med de syv tårn, der mysteriet om alfabetet ble omskapt

Til nordlys, som viser seg på himmelen

Og forteller om Babels forvirring

Og de hellige tre konger som fant barnet,

Som er vår rette bror til evig liv.

SPRÅKET

Språket fyller oss med lys

Og er i sentrum av alt

Som gjør livet til håp og tro,

En levende plante som trenger gjennom

Og skaper kjærlighet.

Språket er skatten fra far og mor

Som lever videre i oss.

27

HÅPET

Vi lever alene

Og likevel er vi flere

På samme reisen.

Ensomheten sprenger på

Og maler nye uniformer

Av håp i blått.

Håpet deles ut, og gløder i rommet

Som små stjerner

Og holder oss våkne.

Håpet er en skatt av gull

Som gir oss trøst og mot og styrke

Til å gå videre fra asken til fjellet.

Håpet skaper lengsel og drar oss

Mot brønnen med evig vann,

Der englene venter.

ÅND

Hvor er ånden som gjør oss dyrebar nok

Til å komme gjennom tunellen?

Og får oss til å oppleve formuen

Som ligger gjemt i ordet kjærlighet

I denne verden

Med mørke skyer og storm.

Ånden hjemsøker alle mennesker

Og gir krefter og visdom til å forstå ordet

Som holder hodet over vannflaten

Til lyset kommer igjen med sine vinger.

Ånden gir oss glans, og en himmel som elsker

Jorden og våre vakre øyner, som skinner

Og skaper tepper av englesilke

Som sprenger grenser over hele kloden,

Like til Nebo berg.

Ånden følger oss på veien

Som en lykt og en dyrebar skatt, en veiviser

Som kjenner våre steg og hjelper oss i nød,

Og elsker oss som sine egne barn

Og vokter oss som perlen i Gosen,

Og gir oss ord med vinger

Som fyller oss med kjærlighet

Til dødens port innhenter oss

Og gir oss en ny ånd. 

28 

KLOKKENE SLÅR

Klokkene slår ordene frem

Som utvalgte,

Som et himmelsk språk.

Varsomt loser klokkene ordene

Fra det høye til det lave

Mens solen skinner.

Klokkene kimer hos rike og fattige

Og leder oss til stillhet

Og bønn til Gud.

TJENER

Vi tjener åndene

Som tjener oss tålmodig

I kjærlighet og nåde.

Vi tjener hverandre som fylden

Av utvelgelsen av alt som er født

Av ånd og sannhet.

Vi er født for å tjene

Det ypperste som er skapt,

Og kjenne røsten til livets Herre.

Vi tjener med ordene som kommer

Som redningsbåter på havet

For å lose menneskene til en trygg havn.

BRO

Bær meg over broen.

Lær meg veien jeg må gå

Til de evige boliger.

Bær meg over myr og fjell

Til det gamle huset med sjel.

La meg hvile ut i skyggen av epletreet

Til visdom og trøst.

Bær meg til min ungdoms landskap,

Til mine elskede venner,

Og gi meg en ny ånd.

La meg kjenne hemmeligheten

I din rikdom, i dine ord

Som gir meg styrke,

Og løft meg inn til deg.

29 

Å GJØRE

Hva gjør man

Når gatene revner

Og hustakene flyr?

Tsunami og orkan

Gjør oss til støv.

Hva gjør vi når ulykken rammer

Og noen blir reddet?

Å gjøre oss til et redskap

Gir verden energi,

Og selv kan vi leve lenger,

Fordi vi er engler.

SER

Jeg ser deg,

Fordi du er i nærheten

Uansett hvor langt borte.

Du er i mitt hjerte og sinn

Som en varm sommerfugl.

Jeg ser deg gjennom alt,

Og glemmer deg aldri.

Du er håpet i alle dager,

Håpet som beveger meg

Og gir kraft til livet.

Jeg føler du stryker meg

Over kinnet, i hånden

Fjærlett som et barn.

Jeg ser deg som vårens blomst

Og griper etter deg,

Som etter en sommerfugl.

Du er min skatt som lyser

Og varmer min nakne hud.

Du er mitt blad i hatten

Som aldri visner.

Du er kjærlighetens blomst

Fra fjerne kyster.

Jeg ser deg som en ring i mørket,

Som et lys som aldri dør.

Så lenge jeg lever er du i mine øyner

Som en kjempende engel,

En venn som kysser regnet

Og rører ved min munn.

  

30 

KOMME TILBAKE

La meg komme tilbake

Med ånd som bygger mitt sinn,

Så jeg kan se drømmene i farger

Og kjenne kraften av varmen din.

La meg somme som bro mellom stjerne

Og bære de svake frem.

La underet skje på jorden igjen,

Så Gosen kan våkne til liv.

La himmelen flamme i nordlys

Og gi meg en tørstig sjel.

La meg vokse i visdom, kunnskap og mot

Så veien blir lett å gå.

La meg møte bølgene som skyller stranden

Og kjenne steinene som egg.

La meg møte den ene en dag,

Og la kjærligheten aldri ta slutt.

HVOR ER DU

Jeg ventet og ventet, men du kom ikke mer.

Jeg så deg i drømmer, i speil.

Speider du mellom greiner og lauv

Vil du finne min sjel.

Jeg venter i naturen, og roper ditt navn.

Du rager mellom høye hus.

Du ser meg som regnet når solen går ned.

I mørket er jeg din katedral.

Jeg venter mysteriet åpner sitt skjød

Og gir meg en søvnløs natt.

Jeg bærer ditt kyss som wienerbrød

Inn i mitt nye liv.

Jeg sitter ved porten og speider din fot.

Ditt øye møter mitt speil.

Før var jeg ensom, med brottsjø og storm,

Når hviler jeg trygt i din favn.

KJÆRE

Kom kjære, og gi meg varme.

Lys mine steg i kveld.

Som svalene søker jeg din låvebru, og bygger

Av kjærlighet det nye liv, og gir deg alt

Av mitt fyrlys og fedreland.

Og du løfter min sjel mot edelt gull og trofasthet

Og anker i stormen som raser.

Du er min engel i kveld,

Og jeg er den hvite svane som kommer igjen.